tirsdag 10. august 2010

fred i sjela....

Tok en liten skogtur i dag... hadde behov for å komme vekk litt. Vekk fra alle bekymringer, vekk fra alt som gnager. Og da er en skogtur eller en fjelltur det som hjelper meg best.
Finne en gammel og slitt skogsvei. Ta seg god tid, kjenne på luktene, høre på lydene, titte litt i veikanten for å se om det er noe spennenede der.


Men på en gammel skogsvei så behøver det ikke bare å være i veikanten man finner vakre og spennede ting. Nei... her kan man like godt finne noe midt i veien også, og her er det heller ikke farlig å stoppe midt i veien for å se litt...

Setter du deg ned og titter litt opp så får de mest vanligste planter langs en skogsvei ett nytt og spennende utseende... og ikke bare det... nå er du virkelig på god vei til å glemme alt du ville glemme før du dro ut.

Når veien tar slutt og stien begynner så kommer nye ting å se på...og høre på... for stillheten er aldri helt stille når du er ute i naturen, men det er ikke bråk, det er sang, naturens sang du hører...
Vinden suser i grener, fuglene synger, og myggen surrer rundt... godt å høre på....
Så dukker en liten myr opp, og du blir litt våt på føttene, men hva gjøre vel det når myrulla lyser mot deg...


Plutselig dukker en vakker kjenning opp... ikke var den spisbar enda, men vakker er den, og bærer bud om høsten som skal komme... vakker var den iallefall der den sto og skinte helt for seg selv... og det fikk meg til å tenke på at om man er alene så har man alt i rundt seg... det er bare å se seg rundt, gripe tak i det og leve livet...

Så ble det bratt og plutselig så ser jeg sivilisasjonen langt der nede...
og jeg tenker som så... at nå
er jeg klar for å møte deg igjen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar