tirsdag 10. august 2010

fred i sjela....

Tok en liten skogtur i dag... hadde behov for å komme vekk litt. Vekk fra alle bekymringer, vekk fra alt som gnager. Og da er en skogtur eller en fjelltur det som hjelper meg best.
Finne en gammel og slitt skogsvei. Ta seg god tid, kjenne på luktene, høre på lydene, titte litt i veikanten for å se om det er noe spennenede der.


Men på en gammel skogsvei så behøver det ikke bare å være i veikanten man finner vakre og spennede ting. Nei... her kan man like godt finne noe midt i veien også, og her er det heller ikke farlig å stoppe midt i veien for å se litt...

Setter du deg ned og titter litt opp så får de mest vanligste planter langs en skogsvei ett nytt og spennende utseende... og ikke bare det... nå er du virkelig på god vei til å glemme alt du ville glemme før du dro ut.

Når veien tar slutt og stien begynner så kommer nye ting å se på...og høre på... for stillheten er aldri helt stille når du er ute i naturen, men det er ikke bråk, det er sang, naturens sang du hører...
Vinden suser i grener, fuglene synger, og myggen surrer rundt... godt å høre på....
Så dukker en liten myr opp, og du blir litt våt på føttene, men hva gjøre vel det når myrulla lyser mot deg...


Plutselig dukker en vakker kjenning opp... ikke var den spisbar enda, men vakker er den, og bærer bud om høsten som skal komme... vakker var den iallefall der den sto og skinte helt for seg selv... og det fikk meg til å tenke på at om man er alene så har man alt i rundt seg... det er bare å se seg rundt, gripe tak i det og leve livet...

Så ble det bratt og plutselig så ser jeg sivilisasjonen langt der nede...
og jeg tenker som så... at nå
er jeg klar for å møte deg igjen.

onsdag 28. juli 2010

sommermorgen

Tenk å få sitte ute en tidlig morgen å kjenne lukta av en duggfrisk gressplen kile deg forsiktig i nesen. Høre fuglesangen i trærne som den aller vakreste ballade. Titte på sommerfugler som leker sisten blandt blomster og konkurerer om vakreste fargeprakt. Mens du samtidig får toppe denne sansesymfonien med en
god kopp

ja
da er livet verdt å leve

søndag 25. juli 2010

Storlidalen

Storlidalen er en dal som ligger vest i Oppdal kommune. Den grenser blandt annet til den vakre Trollheimen. Men går man over noen av de majestetiske fjellene som omkranser dalen så kommer man til Sunndalen også. Ganske så langt inne i dalen så finner man en fjellgård
som heter Boritstu. Det har i flere år nå satset på turisme, tilstelninger osv. Og det var nettopp i forbindelse med en tilstelning jeg var der, bryluppet til ett vennepar av meg. Tenkte jeg skulle legge ut noen bilder fra plassen, men ikke av bryluppet. Har jo tross alt ikke spurt dem. :)

Bortistu er en riktig gammel gård, den eldste bygninga er faktsik fra 1648, iallefall deler av den.
Men det er ikke bare kjempeflotte bygninger og en storslagen natur som møter deg når du kommer dit, du blir møttet av et utrolig vertskap, og det er faktisk sånn at de ber deg hjem når du kommer dit... for de ikke bare driver stedet, det er faktisk hjemplassen deres også. Og gjestfriheten er utrolig stor.
De har en fin nettside der kan se på om dere vil vite mer.


Vel her kommer bildene











fredag 23. juli 2010

kveld i byen

En kveld i byen, kan være noe av det mest ensomme man kan finne. Man kan gå i de tomme gatene å føle seg fullstendig alene, selv om man så langt fra er alene....


men en kveld i byen kan si til deg... ja jeg er stille nå... men se for deg hvordan det blir her i morgen når bodene mine bugner av frukt og grønt igjen...



den sier til deg... du vet jeg trenger å hvile jeg også... det er så mange som bruker meg... det er så mange som setter seg ned å deler sine sorger og gleder med meg. Jeg trenger kvelden og natten til å fordøye det


bare kom tilbake i morgen sier den... da vil du se at jeg ikke er død... da vil jeg pulsere av liv igjen... bare se for deg hvordan det er her på dagen....




ja kom tilbake i morgen, da skal jeg åpne øynene mine for deg igjen,


nok en gang skal du få smake på alt det gode jeg har å tilby. Sette deg ned å bruke dine sanser på alt jeg har å tilby igjen...



men i kveld... i kveld må du la meg få hvile...




søndag 18. juli 2010

Når sola renn...

Når sola renn i havet går den ned med visdom, visdom om alt den har sett i løpet av en dag. Den tar med seg  visdommen og gjemmer den i sitt visdoms skattekammer. Der kan man finne svaret på alle spørsmål som stilles kan. Men sola svarer ikke sånn uten videre, den lar oss leve livet og dermed finne svarene selv...
Sola, alt livs mor...

fredag 16. juli 2010

SOFTIS

Tenk å kjenne den kjølende følesen nedover halsen når den fløyesmyke softisen forsiktig glir nedover å ofrer sin eksistens for å glede menneskeheten.




Man skal ikke se ned i begeret når man spiser softis... skuffelsen kan bli overveldene stor når man oppdager at begeret er halvtomt allerede... og her folkens er det ikke noe som heter halvfullt... her er det bare halvtomt...




 Så er da gleden til slutt over, og begeret er tomt. Men du sitter igjen med en takknemlighet til softisen som ofret seg selv en varm sommerdag for at du selv kunne avkjøle deg, og nyte dens fabelaktige smak og konsistens... :)

mandag 12. juli 2010

Blod til overs?

Uten blod kan vi ikke eksistere... det er jo noe vi alle vet. Desverre er det hver eneste dag som av en eller annen grunn har for lite blod. Det kan komme av at de er utsatt for en ulykke, eller at de har en sykdom.

Desverre er det også sånn at det til stadighet er lite blod i blodbankene. Som oftest så klarer de å forsyne det som trengs, men så plutselig så skjer det en ulykke...stor eller liten... og de har ikke nok blod. Dette kan i verste fall bety at liv kan gå tapt.

Derfor folkens ber jeg alle som kan om å gi blod. Det er et av de minste offrene vi kan gjøre, men som alikevel kan bety alt eller ingenting for en annen person.


Her har jeg nettopp gitt blod hos blodbanken på St.Olavs Hospital. Det tok meg til sammen 40 minutter, og det er det vel alle sammen som har tid til.
Det gjør ikke vondt, og veldig få føler ubehag etterpå. Bare man passer på å drikke nok så er det ikke store problemet. Det trivelige personalet som jobber der passer på dette. :)
Så nå folkens er det bare å ta kontakt med nærmeste sykehus for å finne ut hvor du kan gi blod. Det er ingen ting å vente med.
For husk... plutselig er det en vi har kjær som har behov for blod....